Endelig kom 2.juledag å vi kunne feire “juleaften” vår. Siden de små var hos pappaen sin på selveste juleaften,tok vi 2.juledag som juleaften.
Vi spiste god pinnekjøtt m/ godt tilbehør å selvfølgelig godt selskap.
Når klokken ble så mye at nissen meldte sin ankomst,var d noen spente,litt redde men mest glade ansikte som kom fram.
Lillesøster var litt skeptisk til nisse,men er jo tross alt første gangen. Så skjønner henne godt jeg..
Å tror med det blikken & ansikte hun gir skulle hun ønske at kameramannen (meg) heller kunne legge bort kameraet å komme å redde ho,men etterhvert kom det noen smil fram.
Storebror syns nok åsså det var litt skummelt med en gang nissen kom,å følte seg tryggest på fanget til bæste..
Men d tok ikke lange tida før han ble trygg på nissen å,for i forkant hadde han vært så “stor” å sakt ; Mamma,æ ekke redd førr nokka æ! … så da va d vel bare å stå for det man har sakt :D
Storebror hadde gjemt noen klemmer sånn at han kunne gi nissen det.. nissen trenger jo klemmer han å…
De store “ungan” syns nu ihvertfall det va kos å se nissen.. ingen sure ansikt her,bare store smil :D
En sliten julenissen som måtte jobbe på 2.juledag også.
Men vi takke nissen for at han kom i år å,å gjorde barna glade.
Nå er det leketid for både store & små,her brukes julegavan flittig allerede.
Et helt år til neste gang,vi gleder oss allerede.
Romsjulsklemmer fra Christina